av Harald Hauglie

Oslofjordens Friluftsråd ble stiftet i 1933. Etter litt rask hoderegning blir det klart at de da faktisk feirer 80-årsjubileum i år! Vi fikk en oppdatering fra Liv-Marit Hansen og Nicolay Moe i OF om hva de holder på med om dagen, og hvilke planer de har for 2013.

Typiske funn fra strandrydding i Østfold. (Foto: Oslofjordens Friluftsråd.)

Overvåkningsfunksjon
OF jobber med problemstillinger og utfordringer knyttet til marin forsøpling på flere nivåer. De har blant annet ansvaret for å registrere og rapportere avfallsmengden på et fast kontrollsted på Hvaler to ganger i året. I 2013 skjer dette i mars og oktober. Tiltaket er en del av den nasjonale overvåkningen av marint avfall gjennom OSPAR, og registreringen blir gjennomført i samarbeid med Statens naturoppsyn, Ytre Hvaler nasjonalpark og Skjærgårdstjenesten. Innsamlet data rapporteres videre til Direktoratet for naturforvaltning.

Undervisningsressurs
OF har utarbeidet en spennende nyhet for året, nemlig et undervisningsopplegg for skoleklasser med marin forsøpling som tema. Hovedsiden har tre undersider for bakgrunnsinfo, egenforskning og oppdragsforskning. I tillegg kommer et aktivitetsopplegg med søppelkunst som tema. OF har lange tradisjoner for samarbeid med skoler i Oslo-området, og i 2013 er det planlagt ryddeaksjoner med flere klasser. I 2012 tok OF og skoleelever fra Asker turen ut til Langåra, ikke lange veien fra Sandvika, og ryddet allerede i april. Denne strandryddeaksjonen inngikk i opptakten til Strandryddedagen, og omtale av den fikk god respons i informasjonskanalene til Hold Norge rent, deriblant på Facebook.

Her frakter Skjærgårdstjenesten søppel fra Langåra. (Foto: Oslofjordens Friluftsråd.)

Samarbeid og sekretariat
Hold Norge rent har samarbeidet tett med OF ved gjennomføring av Strandryddedagen i og rundt hovedstaden. Dette fortsetter i 2013, når Strandryddedagen arrangeres den 27. april. Det er også interessant å nevne at OF er sekretariat for Skjærgårdstjenesten i Oslofjorden. Tjenesten ble opprettet i 1992 etter initiativ fra nettopp OF, og var gjenstand for omtale her i bloggen i fjor. Besøk Skjærgårdstjenestens hjemmeside for mer info om deres varierte oppgaver og geografiske ansvarsområde.

Bakgrunn: Oslofjordens Friluftsråd
Sitat fra vedtektene til OF: “Oslofjordens Friluftsråd er et frivillig samarbeidsorgan for kommuner og fylkeskommuner samt foreninger og organisasjoner, for forvaltning av friluftsressurser, fremme av friluftslivet og vern av natur ved Oslofjorden.”

Funn av små plastkuler i fugleavføring viser at plastpellets er på avveier i Norge. Internasjonale aktører har inngått avtaler som skal hindre tilførselen av plastpellets til verdens hav, men nordmennene er fortsatt ikke med.

“Plast i fugleavføring gir et treffende bilde på hvordan plast kan komme på avveier også i norsk natur. I tro om at plast er mat, lider en million sjøfugl verden over en smertefull død hvert år.”
Emily Robertson, Kampanjeleder for Strandryddedagen i Hold Norge rent.

Plast oppfattes som mat
Ved sjømerket Tønsberg Tønne i Sandefjord i juni ble det funnet plastpellets i fugleavføringen. Om plastpellets kommer på avveier, kan følgene for marint dyreliv bli alvorlige. Fuglene i Sandefjord har tydeligvis oppfattet de hvite kulene som mat, sannsynligvis rogn. Akkurat i dette tilfellet kom plasten ut igjen, men det er allerede påvist at fugler kan dø av plast som de får i seg, enten gjennom kvelning eller fatale konsekvenser for fordøyelsen. Det er også dokumentert tilfeller der fugleunger er blitt fôret med plast av foreldre som ikke vet bedre.

(Foto: Prestgaard / Andersen.)

Kunstnere med øye for detaljer
Informasjonen og bildene fra Tønsberg er det kunstnerne bak det kulturelle miljøtiltaket TRASH UP som har bidratt med. Duoen Kari Prestgaard og Astor Andersen opplyser vanligvis om marin forsøpling gjennom kunstverkene de lager av avfall funnet i fjæra, og nå håper de at disse bildene vil føre til økt oppmerksomhet rundt temaet sjøfugl og plastpellets.

(Foto: Prestgaard / Andersen.)

Globalt problem, globalt ansvar
Plast i havet er et globalt problem, og plastindustrien har samlet seg om å hindre at plast havner i havet. Et av elementene i “The Honolulu Strategy”, som ble utarbeidet i mars 2011 på Den femte internasjonale konferansen om marin forsøpling, samler produsenter fra hele verden om tiltak som skal sikre at plastpellets ikke havner i havet. Norsk plastindustri inngår foreløpig ikke i denne avtalen etter hva Hold Norge rent kjenner til.

“Vi har erfart fra at plast kan bli liggende i magesekken til sjøfugl, som etter hvert som magen fylles opp med plast vil ha problemer med å få i seg næring.”
Erlend Standal, Direktoratet for naturforvaltning, marin seksjon.

Nyttig dokumentasjon
Direktoratet for naturforvaltning har med stor interesse undersøkt bildene som Hold Norge rent fikk fra TRASH UP. Seniorrådgiver Erlend Standal roser årvåkne miljøsjeler som dokumenterer urovekkende funn i naturen, og opplyser at DN skal følge opp bildene. I første omgang skal de prøve å fastslå hvilken fugleart avføringen stammer fra. Han opplyser videre at det allerede foreligger noe dokumentasjon på skader som plast har påført torsk og fuglearten havhest.

Hva er egentlig plastpellets?
Plastpellets er råstoff for andre produkter. Av praktiske årsaker består råplasten av små kuler, som er enkle å veie, transportere og bearbeide. I Europa blir det hvert år produsert 60 millioner tonn plastpellets, og én kilo råplast består av cirka 50 000 pelletskorn. Det skal altså lite råplast til, godt hjulpet av vær og vind, for å skape en potensielt katastrofal spredning av pellets.

Etter bare to nasjonale strandryddedager svarer hele 1 av 3 nordmenn at de er kjent med strandrydding og Strandryddedagen. Og nærmere 9 av 10 nordmenn svarer at de gjerne deltar på strandryddeaksjoner for å holde kysten ren. Det er en flott tilbakemelding!

(Foto: Ipsos MMI.)

Nordmenn digger kyst
Strandryddedagen 2012 gikk av stabelen i hele landet i uke 18. Uka etter gjennomførte Ipsos MMI en spørreundersøkelse på vegne av Hold Norge rent for å kartlegge nordmenns deltakelse i vårrydding og dugnader, samt deres holdninger og adferd til forsøpling av naturen.

- Vi er svært fornøyd med å ha nådd fram til en så stor del av befolkningen etter kun to pilotprosjekter. Vi tror årsaken er stor mediainteresse, mye aktivitet i sosiale medier, samt spredning blant alle våre engasjerte samarbeidspartnere i kommuner og friluftsråd, og blant miljøinteresserte.
Emily Robertson, kampanjeleder for Strandryddedagen.

1 av 3 nordmenn vet om Strandryddedagen
Selv om det er under ett år siden den første Strandryddedagen, som ble avholdt i september i fjor, er 1 av 3 nordmenn nå kjent med aksjonen. – Dette er meget høyt, sier kampanjelederen. Kjennskapen er basert på kampanjens arbeid utelukkende gjennom fortjente kanaler, altså oppmerksomhet som er opparbeidet gratis, uten bruk av betalte kanaler.

- Det er et fantastisk engasjement langs hele kysten! Vi tror folk liker å vise omsorg for sin nære kystnatur, og får glede av å bidra til løsningen på et miljøproblem. Strandryddedagen gjør det enkelt å gi et bidrag til miljøet. På én dag kan du være med på å kartlegge problemet marin forsøpling, slik at vi kan løse det ved roten.
Emily Robertson, kampanjeleder for Strandryddedagen.

(Foto: Ipsos MMI.)

Folk vil bidra
Hold Norge rent leser av undersøkelsen at folk er positive til å bidra, men helst dersom aksjonen blir organisert av noen andre enn dem selv. – Derfor setter vi veldig stor pris på alle de som har organisert aksjoner der de bor, avslutter Emily Robertson.

Gå inn på Facebook for å se de utrolige bildene folk deler av sine funn, døde dyr og engasjement for en ren natur: https://www.facebook.com/Strandryddedagen

Dette mener nordmenn om strandrydding
• 30 % av de spurte har hørt om Strandryddedagen eller Rydd en strand-aksjonen 2012.
• 1 av 3 nordmenn opplever at forsøpling av strender og kystområder er et problem i deres nærmiljø.
• 32 % har deltatt eller skal delta i en lokal vårryddeaksjon i år. Dette er en nedgang på 11 prosentpoeng sammenlignet med 2010.

Slik ble spørreundersøkelsen gjennomført
• Målgruppe/utvalg: Et tilfeldig utvalg av den norske befolkning 15 år og eldre
• Tidsperiode (feltarbeid): 8. – 11. Mai 2012
• Datainnsamlingsmetode: Telefon omnibus
• Antall intervju: 1006
• Veiemetode: Resultatene er veid på kjønn, alder og geografi i henhold til offentlig statistikk.
• Feilmarginer/signifikanstester: Totaltall fra undersøkelsen er beheftet med feilmarginer på +/- 1,4 – 3,2 prosentpoeng. Feilmarginer for resultater brutt ned på undergrupper er noe større.

Rapporten fra Strandryddedagen 2012 avdekker at marin forsøpling er et større problem enn tidligere antatt. Den økende mengden med mindre plastbiter peker seg særlig ut. Plast på avveier har flere livstruende konsekvenser for marine økosystemer, og kan føre til at mennesker får i seg miljøgifter gjennom sjømaten de spiser.

- Rapporten fra Strandryddedagen 2012 viser at det er enormt mye plast langs kysten. Dette kan vi konstatere etter at over 5000 mennesker har finkjemmet norske strender for søppel og dokumentert det har funnet.
Emily Robertson, Kampanjeleder for Strandryddedagen.

Les rapporten.

(Foto: Hilde Viker Berntsen, Østre Halsen skole, Larvik.)

Overveldende forsøpling
Noen strandryddere forteller om steder der laget med søppel gjør det umulig å faktisk se bakken. Andre gir tilbakemeldinger om plast som har grodd fast i vegetasjonen og må kuttes vekk. Flere ga opp å telle det de fant, og konsentrerte seg heller om å rydde. Mengden med plast og annet søppel var i disse tilfellene rett og slett overveldende. Tallene som presenteres her, og som vil være å finne i den endelige rapporten, må altså regnes mest som en indikasjon på hvor ille den marine forsøplingen i Norge er blitt. Avfallsmengden er så stor at det er umulig å få full oversikt.

- Det var enorme mengder med bittesmå plastbiter og taustumper i tangen. Vanskelig å plukke opp alt og registrere det.
Frivillig strandrydder i Nord-Trøndelag

Plast i naturen
Plast i naturen brytes ned over flere hundre år, og blir vanskeligere å fjerne med tiden. Nedbrytningen resulterer i stadig flere plastbiter, i stadig mindre størrelser, som omsider blir liggende som et eneste stort teppe langs kysten. Foruten å være et lite pent syn, blir de små plastbitene ofte forvekslet med mat av sjøfugl og annet marint dyreliv. En av farene med mikroskopisk plastforurensning i sjøen er at fisk og sjøfugl, samt dyr som filtrerer mikroorganismer, spiser plast som forårsaker skade og kan være dødelig. Mikroplast transporterer organiske miljøgifter som PAH og PCB via overflaten av partiklene.

Hovedfunn og konklusjoner fra rapporten
• Marin forsøpling er et alvorlig miljøproblem som preger hele kysten.
• Plast er et hovedproblem. Det ble registrert 40 202 udefinerbare plastbiter.
• Småsøppel og diverse matemballasje utgjør stadig en betydelig del av søppelmengden.
• Marin forsøpling i Norge er stort sett et resultat av aktivitet på norsk jord.
• En vesentlig andel av forsøplingen langs kysten stammer fra fiske- og fiskerinæring.
• Dumping er utbredt til tross for gode (og ofte gratis) returordniger.
• I noen tilfeller er det funnet døde dyr som ser ut til å ha dødd av marin forsøpling.

Nasjonale funn: Topp 10

- Det var vanskelig å sortere plast og annet. Mange bittesmå ting.
Frivillig strandrydder i Østfold

- Uendelig mange små biter av tau og uidentifiserbar plast.
Frivillig strandrydder i Tromsø

- Ekstra mange plastbiter i år.
Frivillig strandrydder i Nordland

Tusen takk fra Hold Norge rent og Rydd en strand-teamet til alle som bidro til Strandryddedagen 2012 og rapporten!

Været var grått lørdag 12. mai, og konfirmasjoner sørget for at mange var opptatt andre steder, men det ble likevel en vellykket ryddeaksjon i Aure kommune. En motivert gruppe på ti ryddere gikk til verks utstyrt med hansker og sekker, og det var masse å plukke opp!

Tau og garn var typiske innslag. (Foto: Asbjørn Solberg.)

Asbjørn Solberg, som skapte blest om tiltaket lokalt og koordinerte ryddeinnsatsen, har hytte på Mørekysten. Der opplever han at store mengder plastavfall, tauverk, garn og trålrester driver i land. Han melder at ryddegjengen denne maidagen fylte imponerende 61 søppelsekker med plastavfall og tau. I tillegg ble det funnet 10 – 12 store plastkasser, mange av dem fylt med tauverk og garnrester, og 12 – 15 plastkanner. Og bare to uker i forkant hadde andre hytteeiere samlet inn mer enn 20 sekker med marin forsøpling. I lys av såpass store tall er det lett å forstå hvor nødvendig Strandryddedagen faktisk er!

Sekkene ligger i en fordypning. Den egentlige mengden avfall er altså enda større enn bildet skulle tilsi.(Foto: Asbjørn Solberg.)

Mesteparten av avfallet kunne knyttes til fiske og fiskerinæringen. I det hele tatt var det kun små mengder avfall akkurat her som stammet fra husholdninger og typiske fritidssysler. Funnene kan brukes både til kartlegging av geografiske forskjeller i marin forsøpling, og til å jobbe mot kildene for forsøplingen. Gratulerer til Asbjørn og resten av gjengen med en førsteklasses ryddeinnsats!

Strandryddedagen har flere mål, blant annet å bedre miljøet for fugler og annet dyreliv ved kysten og i havet. Hensyn til dyrene er viktig også under de mange ryddeaksjonene rundt omkring i landet. Våren er hekketid, og strandryddere må ta hensyn til fuglene.

I forbindelse med Strandryddedagen presiserer Statens Naturoppsyn (SNO) hvor viktig det er å la hekkende fugler få være i fred. For enkelte områder kan det derfor være aktuelt å rett og slett droppe strandrydding nå på vårparten, og heller utsette ryddeaksjonen til over sommeren. Da er man i hvert fall på den helt sikre siden.

Foto: Nina Kristin Nilsen, SY Bika.

Det er vedtatt bestemmelser om ferdselsforbud i de fleste sjøfuglreservater. Altså er det lovstridig å ferdes innenfor disse områdene i en fastsatt periode. Det varier noe når dette forbudet gjelder, men i Sør-Norge er det vanligvis snakk om 15. april til 15. juli eller 1. august. Enkelte steder starter forbudet 25. april eller 1. mai, og enda senere lengst nord.

“Fuglehekkingen starter til ulike tider både ut fra ulike arter og ut fra ulike geografiske områder. I Sør-Norge vil det være stor hekkeaktivitet allerede tidlig i mai.”

Otto Okstad, Statens Naturoppsyn

For å forebygge uheldige forstyrrelser av fuglelivet, anbefaler Hold Norge rent at strandryddere tar kontakt med sitt lokale SNO-kontor eller Fylkesmannens Miljøvernavdeling for nærmere informasjon og veiledning. I tillegg er det en god idé å undersøke ryddeområdet dagen i forveien for å sjekke at det ikke er hekking på gang. Og hvis du skulle komme over hekkende fugler under en ryddeaksjonen, er det best at du trekker deg stille og forsiktig unna.

Kort oppsummert: Gi fuglene litt privatliv!

Det er et sikkert vårtegn når det begynner å bli bart på strendene, men når snøen smelter blir all den marine forsøplingen synlig. Plast, fiskerirelatert avfall og annet søppel er et miljøproblem i kystområdene rundt Tromsø. Dette akter Perpetuum å gjøre noe med!

(Foto: Sommarøy Arctic Hotel.)

Avfallsselskapet Perpetuum AS inviterer skolebarn, media, og alle med interesse for det lokale kystmiljøet til strandrydding på naturskjønne Sommarøy og Hillesøy torsdag 3. mai. Arrangementet tar til med offisiell åpning på Arctic Hotell på Sommarøy, og avsluttes med oppsummering på stranda. Arrangementet er del av den nasjonale Strandryddedagen 2012, der Perpetuum inngår som en av regionssponsorene. Vel møtt til en hyggelig og lærerik ryddedag!

“Når en rutinert aktør som Perpetuum engasjerer seg i kampen mot marin forsøpling, har det en fantastisk ringvirkning i nærmiljøet. Dette lover å bli en vellykket dag!”

Emily Robertson, kampanjeleder for Strandryddedagen 

(Foto: Sommarøy Arctic Hotel.)

Som et helt spesielt ledd i sin lokale innsats, ønsker Perpetuum å fokusere på metall. Metall kan nemlig gjenvinnes 100 prosent, og er dermed en veldig nyttig ressurs som må inn i omløp igjen. Det er kostbart å utvinne nytt metall, samtidig som det er vesentlig mindre energikrevende å gjenvinne metall. Gjenvinning av metall gir altså en stor miljøgevinst, og Perpetuum tar det i mot gratis i forbindelse med Strandryddedagen.

Ønsker du mer informasjon om tjenestene til Perpetuum eller programmet for 3. mai? Ta kontakt med salgs- og kvalitetsleder Beate Stormo på telefon 93 01 15 50 eller e-post bs@perpetuum.no.

4. mai inviterer Hold Norge rent og Ragn-Sells til storslått åpning av Strandryddedagen 2012 på Bygdøy. Ryddeaksjonen er en utmerket mulighet for deg som bryr deg om Oslofjorden og vil profilere din miljøbevissthet. Strandrydding er en enkel, nyttig og sosial aktivitet, og alle er velkommen til den offisielle åpningen på Bygdøy sjøbad!

Hvem kan være med?
Arrangementet er åpent for alle. Hold Norge rent ønsker velkommen særlig lokale skoler, organisasjoner, bedrifter og samarbeidspartnere. Ellers ønsker vi spesielt å få med Bygdøys innbyggere. Oslobasert presse er selvfølgelig hjertelig velkommen til å få en oppdatering på miljøsaken og se hundrevis av engasjerte miljøentusiaster rydde strender. Ryddere melder seg på direkte gjennom hjemmesiden til Strandryddedagen, ryddenstrand.no. Husk å skrive at du deltar på arrangementet 4. mai!

(Foto: Emily Robertson.)

Program
kl. 10.30: Oppmøte presse Bygdøy sjøbad*
kl. 11.00: Korte taler fra varaordfører Libe Rieber-Mohn (Ap), byråd for miljø og samferdsel Ola Elvestuen (V), leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken, Strandryddedagens kampanjeleder Emily Robertson, Ragn-Sells og ProDykk Oslo. Etterpå rydder vi strender, mens ProDykk Oslo rydder under vann.
kl. 13:00: Felles lunsj

Hvorfor rydder vi Bygdøy?
Kulturminnet Bygdøy sjøbad har en historie som strekker seg 130 år tilbake. Foruten sin kulturhistoriske verdi, er badet også en naturperle, med en forlokkende sandstrand som var nyanlagt for noen få år siden. Ryddeaksjonen 4. mai har som mål å få hele Bygdøy til å bli like pent som sjøbadet, noe som virkelig trengs. Flere steder på halvøya nærmest flyter det over av søppel. Den sentrale beliggenheten til Bygdøy gjør det også enkelt for bedrifter og frivillige å være med på ryddingen. Ragn-Sells står for øvrig for et uvanlig og artig innslag under ryddeaksjonen, nemlig miljøpistolen som måler mengden tungmetaller i ting man finner.

«Marin forsøpling er et økende miljøproblem som angår alle. På Strandryddedagen rydder frivillige en forsøplet strand i sitt nærområde og registrerer det de finner. Dette gir penere kyststrøk, bedre levevilkår for fugler og annet dyreliv, og nyttig informasjon til forskning og forebygging.»

Emily Robertson, kampanjeleder for Strandryddedagen

Meld deg på aksjonen via http://ryddenstrand.no/jeg-vil-rydde/, og si du vil være med på Bygdøy. Ta kontakt med kampanjeleder Emily Robertson på emily@loop.no/41220896 om det skulle være noe.

*Det er også mulig å ta en befaring eller få brifing om marin forsøpling etter nærmere avtale.