av Harald Hauglie

Oslofjordens Friluftsråd ble stiftet i 1933. Etter litt rask hoderegning blir det klart at de da faktisk feirer 80-årsjubileum i år! Vi fikk en oppdatering fra Liv-Marit Hansen og Nicolay Moe i OF om hva de holder på med om dagen, og hvilke planer de har for 2013.

Typiske funn fra strandrydding i Østfold. (Foto: Oslofjordens Friluftsråd.)

Overvåkningsfunksjon
OF jobber med problemstillinger og utfordringer knyttet til marin forsøpling på flere nivåer. De har blant annet ansvaret for å registrere og rapportere avfallsmengden på et fast kontrollsted på Hvaler to ganger i året. I 2013 skjer dette i mars og oktober. Tiltaket er en del av den nasjonale overvåkningen av marint avfall gjennom OSPAR, og registreringen blir gjennomført i samarbeid med Statens naturoppsyn, Ytre Hvaler nasjonalpark og Skjærgårdstjenesten. Innsamlet data rapporteres videre til Direktoratet for naturforvaltning.

Undervisningsressurs
OF har utarbeidet en spennende nyhet for året, nemlig et undervisningsopplegg for skoleklasser med marin forsøpling som tema. Hovedsiden har tre undersider for bakgrunnsinfo, egenforskning og oppdragsforskning. I tillegg kommer et aktivitetsopplegg med søppelkunst som tema. OF har lange tradisjoner for samarbeid med skoler i Oslo-området, og i 2013 er det planlagt ryddeaksjoner med flere klasser. I 2012 tok OF og skoleelever fra Asker turen ut til Langåra, ikke lange veien fra Sandvika, og ryddet allerede i april. Denne strandryddeaksjonen inngikk i opptakten til Strandryddedagen, og omtale av den fikk god respons i informasjonskanalene til Hold Norge rent, deriblant på Facebook.

Her frakter Skjærgårdstjenesten søppel fra Langåra. (Foto: Oslofjordens Friluftsråd.)

Samarbeid og sekretariat
Hold Norge rent har samarbeidet tett med OF ved gjennomføring av Strandryddedagen i og rundt hovedstaden. Dette fortsetter i 2013, når Strandryddedagen arrangeres den 27. april. Det er også interessant å nevne at OF er sekretariat for Skjærgårdstjenesten i Oslofjorden. Tjenesten ble opprettet i 1992 etter initiativ fra nettopp OF, og var gjenstand for omtale her i bloggen i fjor. Besøk Skjærgårdstjenestens hjemmeside for mer info om deres varierte oppgaver og geografiske ansvarsområde.

Bakgrunn: Oslofjordens Friluftsråd
Sitat fra vedtektene til OF: “Oslofjordens Friluftsråd er et frivillig samarbeidsorgan for kommuner og fylkeskommuner samt foreninger og organisasjoner, for forvaltning av friluftsressurser, fremme av friluftslivet og vern av natur ved Oslofjorden.”

Funn av små plastkuler i fugleavføring viser at plastpellets er på avveier i Norge. Internasjonale aktører har inngått avtaler som skal hindre tilførselen av plastpellets til verdens hav, men nordmennene er fortsatt ikke med.

“Plast i fugleavføring gir et treffende bilde på hvordan plast kan komme på avveier også i norsk natur. I tro om at plast er mat, lider en million sjøfugl verden over en smertefull død hvert år.”
Emily Robertson, Kampanjeleder for Strandryddedagen i Hold Norge rent.

Plast oppfattes som mat
Ved sjømerket Tønsberg Tønne i Sandefjord i juni ble det funnet plastpellets i fugleavføringen. Om plastpellets kommer på avveier, kan følgene for marint dyreliv bli alvorlige. Fuglene i Sandefjord har tydeligvis oppfattet de hvite kulene som mat, sannsynligvis rogn. Akkurat i dette tilfellet kom plasten ut igjen, men det er allerede påvist at fugler kan dø av plast som de får i seg, enten gjennom kvelning eller fatale konsekvenser for fordøyelsen. Det er også dokumentert tilfeller der fugleunger er blitt fôret med plast av foreldre som ikke vet bedre.

(Foto: Prestgaard / Andersen.)

Kunstnere med øye for detaljer
Informasjonen og bildene fra Tønsberg er det kunstnerne bak det kulturelle miljøtiltaket TRASH UP som har bidratt med. Duoen Kari Prestgaard og Astor Andersen opplyser vanligvis om marin forsøpling gjennom kunstverkene de lager av avfall funnet i fjæra, og nå håper de at disse bildene vil føre til økt oppmerksomhet rundt temaet sjøfugl og plastpellets.

(Foto: Prestgaard / Andersen.)

Globalt problem, globalt ansvar
Plast i havet er et globalt problem, og plastindustrien har samlet seg om å hindre at plast havner i havet. Et av elementene i “The Honolulu Strategy”, som ble utarbeidet i mars 2011 på Den femte internasjonale konferansen om marin forsøpling, samler produsenter fra hele verden om tiltak som skal sikre at plastpellets ikke havner i havet. Norsk plastindustri inngår foreløpig ikke i denne avtalen etter hva Hold Norge rent kjenner til.

“Vi har erfart fra at plast kan bli liggende i magesekken til sjøfugl, som etter hvert som magen fylles opp med plast vil ha problemer med å få i seg næring.”
Erlend Standal, Direktoratet for naturforvaltning, marin seksjon.

Nyttig dokumentasjon
Direktoratet for naturforvaltning har med stor interesse undersøkt bildene som Hold Norge rent fikk fra TRASH UP. Seniorrådgiver Erlend Standal roser årvåkne miljøsjeler som dokumenterer urovekkende funn i naturen, og opplyser at DN skal følge opp bildene. I første omgang skal de prøve å fastslå hvilken fugleart avføringen stammer fra. Han opplyser videre at det allerede foreligger noe dokumentasjon på skader som plast har påført torsk og fuglearten havhest.

Hva er egentlig plastpellets?
Plastpellets er råstoff for andre produkter. Av praktiske årsaker består råplasten av små kuler, som er enkle å veie, transportere og bearbeide. I Europa blir det hvert år produsert 60 millioner tonn plastpellets, og én kilo råplast består av cirka 50 000 pelletskorn. Det skal altså lite råplast til, godt hjulpet av vær og vind, for å skape en potensielt katastrofal spredning av pellets.

Etter bare to nasjonale strandryddedager svarer hele 1 av 3 nordmenn at de er kjent med strandrydding og Strandryddedagen. Og nærmere 9 av 10 nordmenn svarer at de gjerne deltar på strandryddeaksjoner for å holde kysten ren. Det er en flott tilbakemelding!

(Foto: Ipsos MMI.)

Nordmenn digger kyst
Strandryddedagen 2012 gikk av stabelen i hele landet i uke 18. Uka etter gjennomførte Ipsos MMI en spørreundersøkelse på vegne av Hold Norge rent for å kartlegge nordmenns deltakelse i vårrydding og dugnader, samt deres holdninger og adferd til forsøpling av naturen.

- Vi er svært fornøyd med å ha nådd fram til en så stor del av befolkningen etter kun to pilotprosjekter. Vi tror årsaken er stor mediainteresse, mye aktivitet i sosiale medier, samt spredning blant alle våre engasjerte samarbeidspartnere i kommuner og friluftsråd, og blant miljøinteresserte.
Emily Robertson, kampanjeleder for Strandryddedagen.

1 av 3 nordmenn vet om Strandryddedagen
Selv om det er under ett år siden den første Strandryddedagen, som ble avholdt i september i fjor, er 1 av 3 nordmenn nå kjent med aksjonen. – Dette er meget høyt, sier kampanjelederen. Kjennskapen er basert på kampanjens arbeid utelukkende gjennom fortjente kanaler, altså oppmerksomhet som er opparbeidet gratis, uten bruk av betalte kanaler.

- Det er et fantastisk engasjement langs hele kysten! Vi tror folk liker å vise omsorg for sin nære kystnatur, og får glede av å bidra til løsningen på et miljøproblem. Strandryddedagen gjør det enkelt å gi et bidrag til miljøet. På én dag kan du være med på å kartlegge problemet marin forsøpling, slik at vi kan løse det ved roten.
Emily Robertson, kampanjeleder for Strandryddedagen.

(Foto: Ipsos MMI.)

Folk vil bidra
Hold Norge rent leser av undersøkelsen at folk er positive til å bidra, men helst dersom aksjonen blir organisert av noen andre enn dem selv. – Derfor setter vi veldig stor pris på alle de som har organisert aksjoner der de bor, avslutter Emily Robertson.

Gå inn på Facebook for å se de utrolige bildene folk deler av sine funn, døde dyr og engasjement for en ren natur: https://www.facebook.com/Strandryddedagen

Dette mener nordmenn om strandrydding
• 30 % av de spurte har hørt om Strandryddedagen eller Rydd en strand-aksjonen 2012.
• 1 av 3 nordmenn opplever at forsøpling av strender og kystområder er et problem i deres nærmiljø.
• 32 % har deltatt eller skal delta i en lokal vårryddeaksjon i år. Dette er en nedgang på 11 prosentpoeng sammenlignet med 2010.

Slik ble spørreundersøkelsen gjennomført
• Målgruppe/utvalg: Et tilfeldig utvalg av den norske befolkning 15 år og eldre
• Tidsperiode (feltarbeid): 8. – 11. Mai 2012
• Datainnsamlingsmetode: Telefon omnibus
• Antall intervju: 1006
• Veiemetode: Resultatene er veid på kjønn, alder og geografi i henhold til offentlig statistikk.
• Feilmarginer/signifikanstester: Totaltall fra undersøkelsen er beheftet med feilmarginer på +/- 1,4 – 3,2 prosentpoeng. Feilmarginer for resultater brutt ned på undergrupper er noe større.

Rapporten fra Strandryddedagen 2012 avdekker at marin forsøpling er et større problem enn tidligere antatt. Den økende mengden med mindre plastbiter peker seg særlig ut. Plast på avveier har flere livstruende konsekvenser for marine økosystemer, og kan føre til at mennesker får i seg miljøgifter gjennom sjømaten de spiser.

- Rapporten fra Strandryddedagen 2012 viser at det er enormt mye plast langs kysten. Dette kan vi konstatere etter at over 5000 mennesker har finkjemmet norske strender for søppel og dokumentert det har funnet.
Emily Robertson, Kampanjeleder for Strandryddedagen.

Les rapporten.

(Foto: Hilde Viker Berntsen, Østre Halsen skole, Larvik.)

Overveldende forsøpling
Noen strandryddere forteller om steder der laget med søppel gjør det umulig å faktisk se bakken. Andre gir tilbakemeldinger om plast som har grodd fast i vegetasjonen og må kuttes vekk. Flere ga opp å telle det de fant, og konsentrerte seg heller om å rydde. Mengden med plast og annet søppel var i disse tilfellene rett og slett overveldende. Tallene som presenteres her, og som vil være å finne i den endelige rapporten, må altså regnes mest som en indikasjon på hvor ille den marine forsøplingen i Norge er blitt. Avfallsmengden er så stor at det er umulig å få full oversikt.

- Det var enorme mengder med bittesmå plastbiter og taustumper i tangen. Vanskelig å plukke opp alt og registrere det.
Frivillig strandrydder i Nord-Trøndelag

Plast i naturen
Plast i naturen brytes ned over flere hundre år, og blir vanskeligere å fjerne med tiden. Nedbrytningen resulterer i stadig flere plastbiter, i stadig mindre størrelser, som omsider blir liggende som et eneste stort teppe langs kysten. Foruten å være et lite pent syn, blir de små plastbitene ofte forvekslet med mat av sjøfugl og annet marint dyreliv. En av farene med mikroskopisk plastforurensning i sjøen er at fisk og sjøfugl, samt dyr som filtrerer mikroorganismer, spiser plast som forårsaker skade og kan være dødelig. Mikroplast transporterer organiske miljøgifter som PAH og PCB via overflaten av partiklene.

Hovedfunn og konklusjoner fra rapporten
• Marin forsøpling er et alvorlig miljøproblem som preger hele kysten.
• Plast er et hovedproblem. Det ble registrert 40 202 udefinerbare plastbiter.
• Småsøppel og diverse matemballasje utgjør stadig en betydelig del av søppelmengden.
• Marin forsøpling i Norge er stort sett et resultat av aktivitet på norsk jord.
• En vesentlig andel av forsøplingen langs kysten stammer fra fiske- og fiskerinæring.
• Dumping er utbredt til tross for gode (og ofte gratis) returordniger.
• I noen tilfeller er det funnet døde dyr som ser ut til å ha dødd av marin forsøpling.

Nasjonale funn: Topp 10

- Det var vanskelig å sortere plast og annet. Mange bittesmå ting.
Frivillig strandrydder i Østfold

- Uendelig mange små biter av tau og uidentifiserbar plast.
Frivillig strandrydder i Tromsø

- Ekstra mange plastbiter i år.
Frivillig strandrydder i Nordland

Tusen takk fra Hold Norge rent og Rydd en strand-teamet til alle som bidro til Strandryddedagen 2012 og rapporten!