Selvberging og miljøvern

subsistence-and-environmental-protectionMiljøvern er gjerne det samme som å leve et liv hvor man ikke ønsker å bruke for mange ressurser. Det kan begynne med de enkleste tingene, nemlig at man slutter å sløse med det som man faktisk bruker. Det betyr at man for eksempel slår av lyset når man forlater ett rom, noe som mange i Norge ikke gjør, eller det kan bety at man fikser den ene tappen som lekker, eller isolerer taket litt ekstra. Alt dette er ting som i tillegg til å gagne miljøet også gagner lommeboka, siden man kutter unødige utgifter.

Den som ønsker å gå litt lenger, tar hensyn til hva som kjøpes inn, og forsøker kanskje å kutte i de delene av forbruket som kan betraktes som unødvendig. Om det er mulig kan man for eksempel begynne å sykle oftere enn man kjører bil. Det er også mulig å ta en Norgesferie, eller ta en utflukt til et nært naboland, i stedet for at man flyr verden rundt.

De mer ekstreme forsøker å ty til mer grunnleggende former for selvberging. Et av de første stegene kan være å løsrive seg fra det offentlige strømnettet, ved å investere i et moderne photon-voltage anlegg som omdanner lys til elektrisitet, og solceller til oppvarming av vann. Man kan for eksempel også begynne med å dyrke egen mat, eller kun spise mat fra nærområdet. Mange begynner med å holde egne høner for å få tilgang på ferske egg. I Norge er det også et godt alternativ å fyre med ved, om man har egen ved, ellers kan det fort bli en meget dyr luksus.

Spørsmålet om aktivt miljøvern er ikke kun å tvinge andre til å ta ansvar, det innebærer også å ta ansvar selv. Det følger at man må ta avgjørelser om hvordan man ønsker å føre livet sitt. Gode valg, vil gi gode resultater.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *